Føler du at du har prøvd ALT, men ingenting fungerer for deg?

Du vet jo egentlig veldig godt hva du «burde» gjøre. Så hvorfor er det fortsatt så vanskelig å få det til?

For deg som er lei av å tenke så mye på mat, prøve å være «flink», miste kontrollen, love deg selv at du begynner igjen i morgen, og lure på hvorfor alt du allerede vet, likevel ikke ser ut til å være nok.

Jeg jobber på en annen måte med disse mønstrene - gjennom kroppen, nervesystemet og forholdet du over tid har fått til mat, kroppen din og deg selv.

SE HVORDAN DU KAN BEGYNNE ↓

Kanskje våkner du om morgenen med høyt press og retning inni deg, bestemt på at i dag skal det bli annerledes. Etter det som skjedde i går vet du nøyaktig hva du vil gjøre, og du har virkelig ikke lyst til å ende på samme sted igjen.

Og kanskje går dagen helt fint. Du jobber, svarer på meldinger, lager middag og tar deg av alt som skal gjøres, og på ettermiddagen føler du deg til og med ganske fornøyd med maten den dagen, fordi du har spist sånn som du hadde tenkt og egentlig ikke tenkt så mye på det.

Men så blir det kveld. Du er sliten, du får endelig litt space, cravingsene kommer snikende og maten begynner å ta mer plass i hodet.

Du åpner skapet selv om du allerede har sagt til deg selv at du ikke er sulten. Lukker det igjen fordi du egentlig ikke vil ha noe. Går derfra og kommer tilbake litt senere fordi samtalen i hodet på en eller annen måte ikke er ferdig.

Noen ganger kan du til og med høre deg selv tenke “jeg burde ikke gjøre dette, jeg vet hvordan dette ender” samtidig som du allerede er i gang.

Og noen ganger er det ikke engang selve spisingen som tar mest plass, men det er alt som foregår rundt den.

“Burde jeg spise dette? Har jeg allerede spist for mye? Hvorfor er jeg sulten igjen? Skal jeg bare la være? Nå har jeg ødelagt det uansett. Jeg begynner igjen i morgen.”

Og det er sannsynligvis ikke fordi du ikke har prøvd. Du har kanskje telt kalorier, tracket makroer, fulgt kostplaner, dietter og strenge regler, og lovet deg selv flere ganger enn du kan telle at denne gangen skal du faktisk klare å holde deg til det. Du vet kanskje mer om mat og ernæring nå enn du noen gang hadde lyst til å vite.

Og jeg tror dette er noe av det mest frustrerende med å streve med mat: Du kan vite veldig godt hva du ønsker å gjøre, og likevel oppleve at alt du vet ikke alltid er tilgjengelig for deg akkurat når du trenger det som mest.

Og det er her jeg tror vi må begynne å se litt lenger tilbake i historien, for selve spisingen er ofte ikke der den begynner. Maten, cravingsene og spisingen er bare symptomene.

Når kroppen blir noe du hele tiden må kontrollere

Du tenker sannsynligvis ikke på deg selv som en som bruker dagene på å «kontrollere kroppen din». Det viser seg gjerne i mye mindre, helt vanlige øyeblikk.

Du går på vekten om morgenen og lar tallet få avgjøre hvordan resten av dagen blir. Du ser på magen når du kler på deg, kjenner etter om buksen sitter strammere enn forrige uke. Du holder et lite regnskap i hodet over hva du har spist, og lar det være med på å avgjøre hva du «kan» spise senere. Eller så kjenner du lettelsen når du kommer til slutten av en dag og føler at du har vært «flink».

Og under alt dette går gjerne noen av de samme tankene igjen:

Jeg ser helt jævlig ut i dag.
Jeg må ned i vekt før jeg kan gå med den der.
Jeg kjøper denne sånn at den passer når jeg har gått ned.
Garderoben min er full av klær som er for små
Jeg kan ikke være med på bilder sånn som jeg ser ut nå.
Jeg var jo så flink i går, hvorfor har ikke vekten gått ned?
Hvordan har jeg klart å havne her igjen?

Ingen av disse øyeblikkene trenger å føles spesielt store hver for seg, og når du har levd med dem lenge nok, legger du kanskje knapt merke til hvor ofte de er der.

Men et sted underveis kan kroppen gå fra å være stedet du lever livet ditt fra, til å bli noe du hele tiden overvåker, vurderer, kontrollerer og prøver å få “riktig” mens du lever livet.

Hvorfor det å prøve enda hardere bare fører deg tilbake til samme sted

Når maten begynner å føles ute av kontroll, så er det helt naturlig at hjernen din går til at løsningen må være å legge til enda mer kontroll.

Du bestemmer deg for hva du skal spise og hva du skal kutte ut, for nå skal du tilbake på planen.

Og etter en kveld eller helg hvor det ikke gikk slik du hadde tenkt, kommer den velkjente beslutningen:

I morgen begynner jeg igjen. Denne gangen skal jeg holde meg til planen helt til jeg har gått ned X kilo.

Og den beslutningen kan faktisk føles utrolig god, og du mener den med hver celle i kroppen din.

Du har en plan, du vet hva du skal gjøre og det føles som om du endelig har fått håp og har klart å ta tak i noe som var i ferd med å spinne helt ut av kontroll.

Problemet er at planen før eller siden møter et helt vanlig liv.

Du blir mer sulten enn du hadde forventet, middagen blir annerledes, du er sliten eller stresset, eller kanskje spiser du rett og slett det kakestykket du hadde bestemt deg for at du ikke skulle spise.

Og noe som egentlig kunne vært et helt udramatisk valg kan veldig raskt bli:

“Fuc*-it, nå har jeg jo ødelagt alt uansett.”

Og da føles det helt logisk å legge til mer kontroll og rigiditet neste morgen.

Det er dette som gjør sirkelen så vanskelig å få øye på når du står midt i den: Det som gir deg følelsen av å få kontrollen tilbake, kan samtidig være en del av det som stadig fører deg tilbake til øyeblikkene hvor du mister den.

Hva om problemet egentlig ikke begynner med maten?

I dette arbeidet starter vi ikke med å anta at selve spisingen er problemet vi må få bort, - vi prøver først å forstå hele bildet rundt den.

Hva skjer før du får lyst på maten? Hva skjer etterpå? Hvor mye kontroll og restriksjon har vært til stede? Hvor mye press og frykt lå bak hvor hardt du prøvde å holde på kontrollen? Har du faktisk spist og sovet nok? Og hva skjer de gangene maten blir stedet du endelig får koblet av, finner litt ro eller slipper å forholde deg til alt annet en liten stund?

Men vi ser også lenger enn maten, fordi spisingen din ikke skjer isolert fra resten av deg. Ernæring og fysiologi betyr noe, i tillegg til hormoner, søvn, stress og hvordan hverdagen din faktisk ser ut. Og det gjør også følelsene dine, innlærte mønstre, forholdet du har til kroppen din og måten du har lært å møte deg selv på.

For alt dette er med på å forme det som skjer rundt maten, og kan være en del av grunnen til at det ikke har vært nok å bare vite hva du burde spise eller å prøve enda hardere å holde deg til planen.

Derfra kan vi begynne å jobbe med det som faktisk holder mønsteret i gang. Å oppdage litt tidligere hva som skjer før du allerede står midt i det, å kunne respondere på sult, stress, følelser og behov uten at maten trenger å bli det eneste svaret, og å komme gjennom et vanskelig måltid eller en vanskelig dag uten at det automatisk betyr at du må stramme inn, kompensere eller begynne på nytt i morgen.

Målet er ikke at du skal bli enda flinkere til å kontrollere deg selv, men at du etter hvert ikke skal trenge all den kontrollen for å kunne stole på deg selv rundt mat.

Når kampen med mat og kropp begynner å koste deg mer enn du trodde

For mange kvinner kommer det et punkt hvor de begynner å se hva alt dette faktisk koster dem.

Fra utsiden kan livet se helt vanlig ut. Du går på jobb, tar deg av familien, er sammen med mennesker du er glad i og gjør alt det et vanlig liv består av. Men samtidig kan du skifte antrekk tre ganger og gråte før du går ut fordi ingenting føles riktig. Du trekker genseren litt ut fra magen når du setter deg ned, er bevisst hvordan du sitter i hvert møte for at kroppen skal se minst mulig ut og magen ikke vise så mye. Du ser en kvinne som er tynnere enn deg og sammenligner før du egentlig rekker å tenke over at du gjør det, eller du skal møte noen du ikke har sett på en stund, og en av de første tankene som dukker opp er: “De kommer sikkert til å se at jeg har forfalt og gått opp i vekt…”

Og noen ganger handler det ikke engang bare om hva du tenker om kroppen din, men om alt du er redd for at andre skal tenke. Synes de jeg har latt meg selv forfalle? Legger de merke til hva jeg spiser? Tenker de at jeg ikke burde spise det der? Du kan bruke utrolig mye energi på andres mulige blikk på kroppen din og handlingene dine uten at noen egentlig har sagt et ord.

Så er det alle de små tingene du begynner å unngå, eller ikke helt får være til stede i. Du stiller deg litt bak noen andre når det skal tas bilde, eller sletter bildet med en gang du ser det. Du lar være å bade fordi du vet hvor mye av oppmerksomheten din som kommer til å være på kroppen når du først står der. Kanskje vil du helst ikke at partneren din skal se deg naken, eller du merker at du betrakter din egen kropp utenfra og er selvkritisk og ukomfortabel, når du egentlig bare ønsker å være nær et menneske du elsker.

Og oppi alt dette går samtalen om maten videre: Hva du allerede har spist, hva du kan tillate deg senere, det du angrer på fra i går, og det du skal gjøre annerledes i morgen. Du kan spise middag, gå fra bordet og likevel fortsette å ha samtalen om middagen i hodet resten av kvelden.

Og jeg tror det ofte er her lengselen blir større enn ønsket om å slutte å overspise eller gi etter for cravings. Du vil spise og gå videre med dagen din. Du vil kle på deg uten at kroppen bestemmer hvordan du skal føle deg den morgenen. Du vil være med på bildet, gå og bade, ha nærhet og samliv, møte en gammel venn, sette deg ned uten å tenke på magen, og faktisk få være til stede i ditt eget liv mens det skjer.

På et tidspunkt handler det ikke lenger bare om å tenke mindre på mat, - du vil ha all den oppmerksomheten tilbake til livet ditt.

Når du ikke lenger trenger å starte på nytt

Frihet rundt mat kan være overraskende hverdagslig og lite i fokus. Du kan ha sjokolade i skapet og plutselig oppdage at du har glemt at den ligger der. Du kan spise noe du virkelig har lyst på uten at det ender i nå har jeg ødelagt alt uansett, eller at ett måltid blir starten på en hel kveld hvor du spiser alt du har lyst på før du «begynner på nytt i morgen». Og den konstante samtalen i hodet kan begynne å stilne.

Du bruker ikke lenger halve dagen på å bestemme hva du burde spise senere, regne på det du allerede har spist, lure på om du må kompensere eller lage enda en plan for mandag. Endelig kan mandag bare bli mandag igjen. Du kan være sulten uten å begynne å lure på hvorfor du er sulten igjen, og spise uten at hvert valg blir et bevis på om du har vært «flink» eller «dårlig».

Og kanskje kan noen av tingene du har satt på vent til når jeg har gått ned i vekt, kan få begynne å tilhøre livet ditt igjen. Du kan kle på deg uten å skifte tre ganger fordi magen ser feil ut den morgenen. Møte noen du ikke har sett på lenge uten at den første tanken er de kommer til å se at jeg har gått opp. Være med på bildet uten umiddelbart å lete etter alt som er galt med kroppen din. Gå og bade, være nær noen du elsker, sitte sånn som det faktisk er behagelig å sitte, og være i det som skjer i stedet for å se kroppen din gjennom andres blikk.

Og når den gamle sirkelen begynner å slippe taket, blir det også mulig å ta vare på kroppen din fra et helt annet sted. Du kan spise på en måte som støtter helsen din, bli sterkere, bevege kroppen og gjøre endringer fordi de faktisk er gode for deg, ikke fordi du prøver å gjøre opp for det du spiste i går eller endelig bli «bra nok» i kroppen din. Kroppen din kan også forandre seg som et resultat av måten du lever på, uten at hele livet ditt må handle om å prøve å forandre den.

Jeg opplever at det ofte er dette kvinner mener når de sier til meg at de bare vil føle seg normale rundt mat igjen. De vil at overspisingen skal stoppe, at støyen skal stilne, de vil stole på seg selv rundt mat uten å trenge enda et sett med regler for å være i kontroll, og de vil at kroppen skal slutte å bestemme hvor mye av sitt eget liv de får være med på.

Hvis du kjenner deg igjen

Hvis du kjenner deg igjen i det du har lest her, finnes det to måter du kan begynne på.

Kanskje vil du først forstå mer av hva som faktisk skjer, eller kanskje vet du allerede at du ønsker hjelp til å forandre det. Begge deler er gode steder å begynne.

Start med gratis 5-dagerskurs

Hvis du først vil forstå mønstrene dine bedre, ville jeg begynt her.

Jeg har laget et gratis 5-dagerskurs for deg som allerede vet mye om mat og ernæring, men som likevel strever med cravings og overspising, tenker mer på mat enn du ønsker og stadig prøver å få deg selv tilbake “på sporet”.

I løpet av fem dager skal vi se på hvorfor alt du vet ikke alltid hjelper når du trenger det som mest, hvordan det å prøve enda hardere å kontrollere maten kan bli en del av selve sirkelen, og hva som egentlig kan ha skjedd før du ender med å strekke deg etter maten.

Hvis du lenge har lurt på hvorfor du stadig ender tilbake på samme sted, er dette stedet jeg ville begynt.

[START DET GRATIS 5-DAGERSKURSET]

Snakk med meg om å jobbe sammen

Hvis du allerede vet at du ønsker hjelp til å forandre dette, er du hjertelig velkommen til å booke en samtale med meg.

Vi snakker om hva som skjer for deg, hva du strever med rundt mat og kropp, og kanskje aller viktigst: Hva ønsker du egentlig skal være annerledes?

Så ser vi nærmere på hva som kan være med på å holde akkurat ditt mønster i gang. Jeg forteller deg også mer om The Body of Freedom Method og hvordan det kan se ut å jobbe sammen med meg.

Å booke en samtale forplikter deg ikke til noe, - det gir oss bare muligheten til å møtes, snakke om hvor du er og hvor du ønsker å komme, og se om dette kan være riktig støtte for deg.

BOOK EN SAMTALE

«Etter at jeg jobbet med Camilla, har jeg fått et helt annet forhold til meg selv og kroppen min. Det jeg tidligere strevde så mye med rundt mat gir så mye mer mening for meg nå, og jeg kjenner meg mye mer trygg og avslappet i meg selv enn jeg har gjort på mange år. Den investeringen var så utrolig verdt det!»

Helen

«Alle som strever med mat, overspising, kroppsbilde eller følelsen av å konstant være i krig med seg selv, burde fått Camillas program på blå resept.»

Eva

«Hvis du er som meg og føler at du allerede har prøvd alt, så gir dette arbeidet en helt annen forståelse av hvorfor du fortsatt strever. For første gang sluttet jeg å føle at jeg trengte enda en ny plan, og begynte å kjenne at jeg faktisk kom til roten av det som hadde holdt meg fast så lenge.»

Louise

«Jeg har blitt en gladere og mer tilstedeværende kone og mamma. Mat tar mye mindre plass i hodet mitt, jeg går ned i vekt uten å føle at jeg er på diett, og jeg har fått mer livskvalitet, bedre helse og mer glede enn jeg trodde var mulig. Endelig føler jeg at jeg kan bevege meg mot målene mine uten å måtte sette livet mitt på vent mens jeg gjør det.»

Anne

«Dette er så mye mer enn enda et program eller metode for å fikse forholdet til mat og overspisingen. Jeg har fått en helt annen trygghet, ro og tillit til meg selv, og det har påvirket så utrolig mye mer enn bare forholdet mitt til mat og hvordan jeg spiser.»

Stina

«Jeg tar bedre valg rundt mat uten å føle at jeg må gå og tenke på det hele tiden. Gode vaner har blitt mye mer naturlige for meg, men det som overrasket meg aller mest, var hvor mye lettere det også ble å lytte til meg selv og faktisk ta vare på meg selv i hverdagen når jeg ikke lengre tenkte konstant på mat og hvordan jeg skulle unngå å miste kontrollen.»

Line