Du vet egentlig veldig godt hva du «burde» gjøre med maten. Så hvorfor er det fortsatt så vanskelig?

For kvinner som er lei av overspising, cravings og alle tankene rundt mat, av å prøve å være «flink» og så ende i «fuck it» - og av hele tiden å føle at de må få kontroll på maten og kroppen igjen.

Du trenger sannsynligvis ikke enda en diett, enda flere regler eller mer informasjon om hva du burde spise. Du trenger å forstå hva som faktisk driver mønsteret som gjør at du stadig havner på det samme stedet igjen.

Det er der arbeidet mitt begynner.

SE HVORDAN DU KAN BEGYNNE ↓

Du vet hva du vil gjøre, men likevel ender du opp med å gjøre det motsatte.

Kanskje våkner du om morgenen helt bestemt på at i dag skal bli annerledes. Etter gårsdagen har du virkelig ikke lyst til å ende på samme sted igjen, så du bestemmer deg kanskje for å spise litt mindre, holde deg unna sukker, slutte å småspise eller bare være litt «flink» i dag.

Og mesteparten av dagen går det kanskje helt fint. Du jobber, svarer på meldinger, lager middag, tar deg av alle og alt som trenger deg, og kanskje kjenner du deg til og med ganske fornøyd med maten fordi du har spist sånn som du hadde tenkt.

Så kommer kvelden, du er sliten, og den samme samtalen begynner igjen...

Du åpner skapet, sier til deg selv at du egentlig ikke er sulten, og går vekk. Fem minutter senere er du tilbake. «Kanskje jeg bare skal ta én.» Og så står du der og spiser, samtidig som en annen del av deg allerede sier: Ikke gjør dette nå. Du vet jo hvor dette ender...

Og det rare er at du vet det jo.

Du vet hva du hadde bestemt deg for. Du vet at du ikke har lyst til å spise til du er ubehagelig mett. Kanskje er du til og med helt klar over hva som skjer mens det skjer - og likevel er ikke det du vet nok til at du klarer å gjøre noe annerledes akkurat i det øyeblikket.

For hvis det å vite hva du burde gjøre var det som manglet, hadde du sannsynligvis løst dette for lenge siden.

Hvorfor det å prøve enda hardere kan føre deg rett tilbake til det samme stedet

Når maten begynner å føles ute av kontroll, gir det fullstendig mening at du prøver å få kontroll igjen. Etter en kveld eller en helg hvor du har spist mye mer enn du hadde tenkt, kan det faktisk føles skikkelig godt å ha en plan igjen. Du bestemmer deg for hva du skal spise, hva du skal holde deg unna, kanskje at nå er det slutt på småspisingen en stund - og denne gangen skal du virkelig klare å holde deg til det.

Og en stund kan det fungere.

Helt til du blir mye mer sulten enn du hadde regnet med, spiser noe du hadde bestemt deg for å holde deg unna, er helt utslitt etter en lang dag, eller livet rett og slett ikke går helt etter planen.

Plutselig er ikke det ene kakestykket bare et kakestykke lenger. Det blir til: «Å nei, nå har jeg allerede ødelagt det, så da kan jeg like gjerne spise det jeg har lyst på og heller begynne på nytt i morgen.»

Og i morgen blir den naturlige konklusjonen at du må bli flinkere til å holde deg til planen.

Men det er her denne syklusen begynner å bli skikkelig interessant, fordi noe av det du opplever som at du «mister kontrollen», faktisk kan være en forutsigbar reaksjon på måten du har forsøkt å skape kontroll på.

Det har noe å si om du rett og slett spiser for lite, men det har også alle de mentale begrensningene rundt maten - at enkelte matvarer er «forbudt», at du hele tiden prøver å spise mindre, eller at du allerede vet at det du spiser i kveld må kompenseres for i morgen. For når du allerede vet at du skal stramme inn igjen i morgen, kan det faktisk oppstå en merkelig form for logikk i å spise mer i kveld.

Og plutselig begynner hele syklusen å gi litt mer mening: Du mister kontrollen, strammer inn reglene for å få den tilbake, bryter dem etter hvert, tenker «fuck it» - og svarer med å stramme inn enda mer igjen.

Det som får deg til å føle at du endelig er i ferd med å få kontroll igjen, kan altså bli en del av det som fører deg rett tilbake til neste øyeblikk hvor du føler at du har mistet den.

Så hva er det egentlig som driver akkurat ditt mønster?

Det å spise for lite, stramme inn og prøve å kontrollere maten kan være en stor del av dette, men det er sjelden hele historien.

Kanskje kommer du stadig til slutten av dagen ordentlig sulten fordi du rett og slett ikke har spist nok, eller du har brukt mange år på å dele maten inn i det du «kan» og «ikke kan» spise, slik at det å spise én «feil» ting fortsatt kan vippe hele dagen over i «fuck it, nå har jeg ødelagt det uansett». Eller kanskje mat har blitt en av de raskeste og mest pålitelige måtene du har lært å få noe godt på – nytelse, trøst, en pause eller rett og slett litt lettelse etter en dag hvor du har vært sliten, gitt mye og bare fortsatt å holde det gående.

Og veldig ofte skjer flere av disse tingene samtidig.

Det er derfor The Body of Freedom Method™ begynner med å forstå hva som faktisk driver akkurat ditt mønster.

Vi må kanskje se på det ernæringsmessige og fysiologiske: Hva og hvor mye du spiser, om du stadig går for lenge og blir altfor sulten, og om kroppen din faktisk får det den trenger. Vi må kanskje se på reglene du har rundt mat, hvor mye du begrenser deg, og mønstrene du over tid har lært deg rundt spising og kontroll.

Men vi må også forstå hva som pleier å skje når trangen til å spise blir sterkest. Er du stresset, utslitt eller overveldet? Hva er det maten faktisk gjør for deg akkurat da? Gir den deg nytelse, hjelper den deg å koble av, roer den ned noe i deg, eller gir den deg endelig den pausen du ikke har gitt deg selv resten av dagen? Og hva har skjedd med sulten din, trøttheten din, behovene og grensene dine i timene før du kommer dit?

For når vi forstår hva som faktisk holder ditt mønster i gang, har vi et mye bedre sted å begynne.

Da kan vi begynne å endre det som faktisk driver mønsteret, i stedet for å bruke enda et år på å prøve å kontrollere det som skjer helt på slutten av det.

Når du kjenner at du kommer deg gjennom livet mer enn du faktisk lever

På et tidspunkt kan dette begynne å handle om så mye mer enn det som skjer de gangene du overspiser.

For selv på de dagene hvor maten går «fint», kan en del av oppmerksomheten din fortsatt være opptatt av mat og kropp. Du legger merke til magen når du kler på deg, kjenner etter om buksen sitter strammere enn den gjorde forrige uke, holder et stille regnskap i hodet over hva du har spist, eller går på vekten om morgenen og lar tallet du ser der få bestemme hvordan du føler deg før dagen egentlig har begynt.

Og det blir med deg inn i øyeblikk som egentlig ikke har noe med mat å gjøre.

Du skifter antrekk tre ganger fordi plutselig føles alt feil. Noen tar et bilde, og den første tanken din er hvordan kroppen eller ansiktet ditt kommer til å se ut på det. Du møter noen du ikke har sett på lenge, og en del av deg lurer på om de ser at du har lagt på deg.

Du drar for å bade og bruker halve dagen på å tenke på magen din, eller du er nær noen du er glad i og merker at du fortsatt ser på din egen kropp utenfra og lurer på hva de legger merke til.

Samtidig fortsetter samtalen om maten å gå i bakgrunnen: hva du spiste i går, hva du «kan» spise i dag, om du har vært «flink», hva du skal gjøre annerledes i morgen, og når du endelig skal «ta deg sammen» og få av deg de kiloene.

Ingen av disse øyeblikkene virker kanskje spesielt store hver for seg. Men legg dem sammen over måneder og år, og det blir utrolig mye av oppmerksomheten din som går til mat, spising og kropp, samtidig som resten av livet ditt foregår rett foran deg.

Og jeg tror det er her lengselen ofte begynner å handle om noe mye større enn bare å slutte å overspise eller bli kvitt cravings. Du vil kunne spise og gå videre med dagen din. Du vil kunne kle på deg, være med på bildet, dra og bade, gjøre de tingene du faktisk har lyst til å gjøre, møte en gammel venn og faktisk være til stede i ditt eget liv mens du lever det, uten hele tiden å måtte tenke på hvordan kroppen din ser ut.

På et tidspunkt vil du bare at mat og kropp skal slutte å ta så stor plass i livet ditt.

Hvordan frihet faktisk kan se ut

Frihet rundt mat kan være overraskende hverdagslig.

Du kan ha sjokolade liggende i skapet og oppdage en uke senere at du helt hadde glemt at den var der. Du kan spise noe du virkelig har lyst på uten at det blir til «nå har jeg ødelagt det uansett», og ett måltid kan få være bare ett måltid, i stedet for starten på enda en «dårlig dag» før du skal «begynne på nytt» i morgen.

Den konstante samtalen i hodet kan begynne å stilne også. Du bruker ikke halve dagen på å bestemme deg for hva du «kan» spise senere, holde regnskap over det du allerede har spist, lure på om du må kompensere for noe, eller legge enda en plan for mandag.

Mandag kan bare få være mandag igjen.

Du kan kjenne at du er sulten uten umiddelbart å begynne å lure på hvorfor du er sulten, eller tenke at du egentlig ikke burde være det. Du kan ta valg rundt mat uten at hvert eneste valg blir et bevis på om du har vært «flink» eller «dårlig». Noen dager spiser du annerledes enn du vanligvis gjør, eller spiser noe rett og slett fordi du har skikkelig lyst på det, uten at det trenger å bli enda en diskusjon med deg selv eller noe du må gjøre opp for i morgen.

Og det å ta vare på kroppen din kan begynne å kjennes annerledes også. Du kan spise på en måte som støtter helsen din, bygge styrke, bevege kroppen og gjøre endringer fordi de faktisk er gode for deg og du liker hvordan de får deg til å føle deg, i stedet for fordi du prøver å kompensere for det du spiste i går eller hele tiden forsøker å fikse det du ser i speilet.

Kroppen din kan forandre seg, og du kan ønske at den skal forandre seg, uten at hele livet ditt trenger å handle om å få det til.

Og kanskje er det egentlig dette du mener når du sier at du bare har lyst til å føle deg «normal» rundt mat igjen. Ikke at du aldri skal tenke på mat eller kroppen din, men at det ikke skal kreve så mye av deg hele tiden. Overspisingen kan stoppe, tankene rundt mat kan bli mye mindre, og cravings trenger ikke lenger å føles som noe du hele tiden må kjempe imot.

Du kan stole på deg selv rundt mat uten å trenge enda flere regler for hva du kan og ikke kan spise, og ta vare på kroppen din uten å måtte bruke livet ditt på å prøve å kontrollere den.

Hvis du kjenner deg igjen

Du kan starte med mitt gratis 5-dagerskurs hvis du først og fremst ønsker å forstå ditt eget mønster bedre. Eller, hvis du allerede vet at du ønsker støtte til å endre det, kan du booke en samtale med meg.

Start med gratis 5-dagerskurs

Hvis du lenge har lurt på hvorfor du stadig havner på det samme stedet igjen med mat, er det her jeg ville begynt.

Gjennom fem dager hjelper jeg deg å forstå hvorfor det å vite hva du burde gjøre ikke alltid er nok til å endre det som skjer i øyeblikket, hvordan forsøkene på å få kontroll på maten igjen faktisk kan bli en del av selve mønsteret, og hva som kan ligge bak overspisingen, cravings og alle tankene rundt mat.

[START DET GRATIS 5-DAGERSKURSET]

Snakk med meg om å jobbe sammen

Hvis du allerede vet at du ønsker hjelp til å endre dette, er du hjertelig velkommen til å booke en samtale med meg.

Vi snakker om hva som skjer for deg, hva du ønsker skal bli annerledes, og hva som kan være med på å holde akkurat ditt mønster i gang. Jeg forteller deg også mer om The Body of Freedom Method™ og hvordan det kan se ut å jobbe sammen.

Å booke en samtale forplikter deg ikke til noe. Det gir oss rett og slett en mulighet til å møtes og finne ut om det å jobbe sammen føles som et riktig neste steg for deg.

BOOK EN SAMTALE

«Etter at jeg jobbet med Camilla, har jeg fått et helt annet forhold til meg selv og kroppen min. Det jeg tidligere strevde så mye med rundt mat gir så mye mer mening for meg nå, og jeg kjenner meg mye mer trygg og avslappet i meg selv enn jeg har gjort på mange år. Den investeringen var så utrolig verdt det!»

Helen

«Alle som strever med mat, overspising, kroppsbilde eller følelsen av å konstant være i krig med seg selv, burde fått Camillas program på blå resept.»

Eva

«Hvis du er som meg og føler at du allerede har prøvd alt, så gir dette arbeidet en helt annen forståelse av hvorfor du fortsatt strever. For første gang sluttet jeg å føle at jeg trengte enda en ny plan, og begynte å kjenne at jeg faktisk kom til roten av det som hadde holdt meg fast så lenge.»

Louise

«Jeg har blitt en gladere og mer tilstedeværende kone og mamma. Mat tar mye mindre plass i hodet mitt, jeg går ned i vekt uten å føle at jeg er på diett, og jeg har fått mer livskvalitet, bedre helse og mer glede enn jeg trodde var mulig. Endelig føler jeg at jeg kan bevege meg mot målene mine uten å måtte sette livet mitt på vent mens jeg gjør det.»

Anne

«Dette er så mye mer enn enda et program eller metode for å fikse forholdet til mat og overspisingen. Jeg har fått en helt annen trygghet, ro og tillit til meg selv, og det har påvirket så utrolig mye mer enn bare forholdet mitt til mat og hvordan jeg spiser.»

Stina

«Jeg tar bedre valg rundt mat uten å føle at jeg må gå og tenke på det hele tiden. Gode vaner har blitt mye mer naturlige for meg, men det som overrasket meg aller mest, var hvor mye lettere det også ble å lytte til meg selv og faktisk ta vare på meg selv i hverdagen når jeg ikke lengre tenkte konstant på mat og hvordan jeg skulle unngå å miste kontrollen.»

Line